En demensfluenserens bekjennelser

Leif Alnes har vært med å lage den dokumentariske filmen Dragsug.

Jeg har brukt helgen til å sette meg inn i Kommunekommisjonens NOU 2026. Det er rart hvordan denne selvvalgte rollen som "demensfluenser" på mange måter tvinger meg til å sette meg inn i både statsbudsjetter og NOU-er. Samtidig er det i disse planene og rapportene som legger føringer for hvordan demensomsorgen i Norge ledes og skal styres.

Denne teksten er skrevet av gjesteblogger Leif Alnes, her med sin kone Anemarie. Leif driver fellesskapet Demens på facebook.

Denne teksten har jeg skrevet til deg som har fått vite at noen du kjenner har fått demens. En kollega. En nabo. En venns forelder. Kanskje noen som sto deg nær.

I løpet av de årene jeg har engasjert meg aktivt i å få større forståelse for behovet for bedre omsorg, mer og bedre behandling og mye mer verdighet innen demensfeltet, har jeg noen erfaringer jeg vil dele med deg.

In April this year, I decided to travel to Madagascar, one of the world's poorest countries. I wanted to experience a completely different society and culture for new perspectives.
I contacted Madagascar's Alzheimer Association already in May and asked if I could meet them to gain insight into tha status of dementia and the caregiver role in...

I April i år bestemte jeg meg til å dra til Madagaskar, et av verdens fattigste land. Jeg ønsket å oppleve et helt annet samfunn og kultur som kunne gi meg nye perspektiver.

Jeg sitter her i sengen min med kaffekoppen en grytidlig morgen og forsøker å forstå hvordan jeg skal får politikerne og de som utformer lover og retningslinjer, til å forstå hvorfor de beslutninger Norges mange kommuner nå tar, er alvorlige og graverende.

Det finnes mange mangler i norsk demensomsorg, en av dem er et stort sort hull: