En demensfluenserens bekjennelser

Noen ganger må jeg stoppe litt opp. Ikke bare for å hvile nødvendigvis, men for å forstå hva jeg holder på med.

Vi vet at et økende antall mennesker i Norge lever under fattigdomsgrensen. Familier som må stå i matkø. Minstepensjonister som ikke har råd til mat. Mennesker som gjør alt "riktig", men likevel ikke får det til å gå rundt.

Europa står foran en demens-eksplosjon. Tallene er ikke nye, men de er blitt større, tydeligere og mer ubehagelige, ifølge en fersk rapport fra Alzheimer Europe. De anslår at antallet mennesker med demens vil øke med rundt 60 prosent frem mot 2050.

Jeg ble invitert til å holde en Ted-talk - presentasjon på engelsk - om hvorfor jeg, etter å ha vært pårørende til min mamma i 15 år, fortsetter å jobbe for en bedre demensomsorg.

Mandag 26. januar, i forbindelse med et etterlengtet intervju til podcasten min, møtte jeg Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund.

På besøk hos Indre Stjørna helselag

I forbindelse med mitt foredrag - «ikke lett å glemme» i Sandnes 21. januar, besøkte jeg Torvholen Gard på Jæren – et varmt og levende «inn på tunet»-tilbud for mennesker med demens. Det er et avlastningstilbud.

Leif Alnes har vært med å lage den dokumentariske filmen Dragsug.

Jeg har brukt helgen til å sette meg inn i Kommunekommisjonens NOU 2026. Det er rart hvordan denne selvvalgte rollen som "demensfluenser" på mange måter tvinger meg til å sette meg inn i både statsbudsjetter og NOU-er. Samtidig er det i disse planene og rapportene som legger føringer for hvordan demensomsorgen i Norge ledes og skal styres.