Et av Steinkjers viktigste omsorgstilbud står i fare

Når Steinkjer nå vurderer å legge ned Linåsve, et av de mest meningsfulle og virkningsfulle tilbudene for mennesker med demens, ser vi det samme mønsteret som i Oslo, i Alna og i kommune etter kommune: de mest sårbare mister sine livliner, og pårørende står igjen alene. Og dette skjer uten at det løftes frem som den krisen det faktisk er.

Steinkjer har 654 mennesker som lever med demens. Mange av dem bor hjemme. De klarer det fordi det finnes tilbud som Linåsve. Dette er et dagaktivitetstilbud i Sprova, drevet på en gård, med dyr, natur og faste rutiner. Menneskene som driver stedet åpner bokstavelig talt hjemmet sitt. De henter deltakerne med minibuss. De skaper ro, trygghet, mening og en hverdag som er til å bære. For pårørende betyr det muligheten til å hente seg inn, jobbe, sove eller bare være et øyeblikk.

Dette er ikke luksus. Dette er grunnleggende omsorg. 
Likevel er Linåsve foreslått kuttet.

Samtidig foreslår kommunen å legge ned 14 heldøgns omsorgsplasser på Beitstad bosenter, å fjerne trygghetsvertene i trygghetsboligene og å utsette bygging av nye sykehjemsplasser helt til 2029. Når vi vet hvordan demens utvikler seg, og hvor krevende den er både for den syke og familien, er det vanskelig å se logikken. Dette rammer de som står aller svakest.

Mange forteller om historier som aldri rapporteres som avvik. En mann som roper og kaster ting fordi han er redd. En kvinne som holder seg våken om natten og vandrer fordi hun ikke kjenner igjen hjemmet sitt. Ektefeller som står i en døgnkontinuerlig omsorg de ikke har sjanse til å bære alene. Et avslag på avlastning er nok til at en familie kollapser. Likevel fortsetter kuttene som om disse historiene ikke eksisterer.

I bygdene rundt Steinkjer forsterkes konsekvensene. Etter kommunesammenslåingen kjemper de allerede for skole, barnehage og basseng. Nå kjemper de også for et av de få tilbudene mennesker med demens faktisk kan bruke. Det handler ikke bare om tall. Det handler om muligheten til å bo i egen bygd og samtidig leve et verdig liv.

Men midt i dette finnes det også håp.

I formannskapet foreslo Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV å ta Linåsve helt ut av kuttlisten. De foreslo også å beholde svømmebassenget i Follafoss, beholde miljøterapeutene og fjerne flere andre kutt som ville rammet utsatte grupper. Forslaget fikk ni stemmer og gikk gjennom i formannskapet. Det betyr at Linåsve faktisk kan reddes – dersom kommunestyret vedtar dette 17. desember.

Dette viser at press virker.

At lokalpolitikere lytter når folk sier fra. At dokumenterte konsekvenser betyr noe når noen faktisk løfter dem frem. Ingenting er avgjort før det er avgjort, og kampen for Linåsve viser hvor viktig det er at folk reiser seg og bruker stemmen sin.

Det som skjer i Steinkjer, i Alna og i mange andre kommuner, er ikke enkeltsaker. Det er en nasjonal utvikling: demensomsorgen bygges ned, mens antallet mennesker med demens øker. Det er derfor jeg har startet opprøret. Fordi pårørende ikke kan bære dette alene. Fordi mennesker med demens ikke kan protestere. Fordi dette skjer i stillhet, og stillheten er farlig.

Forslaget om å legge ned Linåsve behandles i kommunestyret 17. desember. Frem til da er det tid. Tid til å si fra. Tid til å vise hva som står på spill.

Dette må stoppes. Ikke bare i Steinkjer. Overalt.

Signer oppropet. Del det. Vis at dette ikke foregår i det stille.