Hvilke partier satser på demensomsorg i sine budsjetter for 2026?

Hvem prioriterer demensomsorg i 2026?
En helhetlig gjennomgang av regjeringen og alle partienes budsjetter

Demens rammer ikke bare den som får diagnosen. Det rammer hele familien, arbeidslivet, økonomien, lokalsamfunn og vår kollektive omsorgsevne som nasjon. Derfor er statsbudsjettet for 2026 et viktig veikart: det viser hva politikerne faktisk vil bruke penger på – og hva som fortsatt faller mellom stolene.

Jeg har gått gjennom regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026, samt de alternative budsjettene fra alle de andre partiene – inkludert FrP og KrF, som først la frem sine etter at denne gjennomgangen ble påbegynt.

Dette er et forsøk på å svare på ett spørsmål:

Hvem prioriterer demens – og hvem gjør det ikke?

Regjeringen / Arbeiderpartiet

Regjeringen legger inn 3,5 milliarder kroner i sitt eldreløft i 2026. Det inkluderer:

• 1 500 nye heldøgns omsorgsplasser
• boliginvesteringer og boligtilpasning
• tilskudd til aktivitet og hørselstiltak for eldre
• økt ramme til kommunene og sykehusene

Dette er et løft som kan gagne personer med demens og deres pårørende – hvis midlene faktisk prioriteres dit lokalt.

Men én ting er tydelig:

Regjeringen har ingen egne demensposter i budsjettet.
Ingen pakkeforløp, ingen øremerkede dagtilbudsmidler, ingen prioritering av pårørende eller demenskoordinatorer. Demens må derfor konkurrere om midler innenfor en felles eldreomsorgspott.

Fremskrittspartiet (FrP)

FrP løfter eldreomsorg tydelig i sitt alternative budsjett. Der peker de særlig på behovet for flere sykehjemsplasser, bedre kapasitet og økt valgfrihet for brukerne. I tillegg trekker de frem demens direkte, med vekt på tidlig diagnostikk og bruk av teknologi og kunstig intelligens som verktøy.

Dette gjør FrP til det første partiet – utenom Høyre – som omtaler demens spesifikt i sin 2026-politikk.

Men: Foreløpig finnes det ingen klar kostnadsfesting og ingen konkrete beløp knyttet til tiltakene, slik at den faktiske satsingen fortsatt er uavklart.

Kristelig Folkeparti (KrF)

KrF har nå presentert sitt alternative budsjett med fokus på familiepolitikk, oppvekst, frivillighet og sosialt bærekraftige fellesskap. Selv om dette berører omsorg bredt, er det ingen egne tiltak, ingen midler og ingen formuleringer som peker spesifikt på demens eller pårørendeansvar.

KrF legger vekt på omsorg som verdi – men uten å løfte demens som politisk område med egne tiltak.

Høyre

Høyre er det eneste partiet som har en konkret, navngitt og finansiert satsing på demens i sitt alternative budsjett for 2026. De foreslår midler til å innføre pakkeforløp for demens som forsøksordning.

Dette er den tydeligste og mest målrettede prioriteringen av demens i noen budsjett så langt.

Senterpartiet

Senterpartiet foreslår betydelig økning i frie midler til kommunene, og løfter lokalt velferdsarbeid som sitt hovedspor.

Dette kan gi mer rom for demensomsorg – men igjen:

Ingen eksplisitt demenssatsing.
Ingen navngitte tiltak i budsjettet.

Sosialistisk Venstreparti (SV)

SV satser tungt på velferd, fellesskapsløsninger og kommunal styrking.

Men når man leter etter ordet «demens» i budsjettet?

Det er ingen treff.
Ingen egne tiltak, ingen øremerkede midler.

Rødt

Rødt prioriterer offentlig eldreomsorg, flere sykehjemsplasser og styrking av hjemmetjenesten. Dette er positivt og relevant for mange med demens.

Men: også her er demens fraværende som begrep og satsingsområde.

Ingen egne tiltak.

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

MDG løfter klima, omstilling og sosial bærekraft – og de styrker kommunesektoren i sitt alternative budsjett.

Men:

Demens er ikke nevnt.
Ingen konkrete satsingsposter.

Venstre

Venstre prioriterer utdanning, teknologisk omstilling og kommuneøkonomi. Det kan gi positive ringvirkninger i helse.

Men:

Demens er ikke løftet frem som eget innsatsområde.

Konklusjon – hvem satser, og hvem nevner det ikke?

Til tross for store ord om eldreomsorg fra flere hold, peker bildet mot ett tydelig funn:

Kun ett parti har øremerkede, konkrete og navngitte satsinger på demens i budsjettet for 2026: Høyre.

FrP er det eneste andre partiet som omtaler demens som et eget område, men uten tydelig budsjettramme. Regjeringen og øvrige partier nevner eldreomsorg generelt – men lar demens stå uten navn, og dermed uten garanti for prioritering.

Demens inngår i en generell kategori. Den skal ivaretas innenfor samme pott som alt annet. Og da vet vi hvordan det ofte går:

Det som ikke er synlig, er lett å nedprioritere.

Hvorfor betyr dette noe?

Fordi demens ikke bare er en «eldresak».
Det er en samfunnssak.
En likestillingssak.
En arbeidslivssak.
En pårørendesak.

Og uten politisk vilje – formulert i tall, linjer og kroner – risikerer vi å bygge framtidens omsorg på håp i stedet for struktur.

Dette bør vi stille politikerne direkte:

• Hvor mye av eldreløftet skal faktisk gå til demens?
• Vil dere innføre pakkeforløp – slik andre sykdommer har?
• Hvordan sikrer dere at kommunene ikke kutter dagtilbud for yngre med demens?
• Hva er planen for pårørende som står i dette døgnet rundt?

For uten demens i budsjettet, blir demens heller ikke en tydelig politisk prioritet.

Jeg følger denne utviklingen tett – og håper at 2026 blir året hvor demens løftes fra «del av eldreomsorg» til et eget politisk ansvarsfelt.
Det trenger vi.
Det fortjener de som lever med demens.
Det skylder vi pårørende.