Musikk var en nøkkel inn i mammas minne
Og derfor engasjerer jeg meg i bedriften Ode som gjør musikk tilgjengelig for mennesker med demens.
Mamma og jeg sang masse sammen på sykehjemmet.
Broren min, Baard, og jeg hadde lastet inn over 200 av «Grethas greatest hits» på en musikkspiller vi kjøpte på nett. Det var alt fra Jens Book Jensen, via Vikingarna og til hennes store helt fra ungdomstiden; Cliff Richard. Spilleren var litt for komplisert å sette opp, men når vi først fikk lastet inn alt av musikk, så var den fantastisk fin å bruke i hverdagen til mamma.
Jeg vet hvor viktig musikk er for mennesker med demens. Ikke bare som underholdning, men fordi musikk faktisk kan ha terapeutisk effekt: den kan skape trygghet, dempe uro og gi kontakt når ordene forsvinner.
Pleierne som var rundt mamma fortalte meg at når de satte på musikk under morgenstellet, ble alt mer harmonisk. Og jeg så det selv: riktig musikk kunne endre stemningen i rommet på sekunder.
Hvis mamma var i dårlig humør, kunne vi sitte og høre litt på låter fra Cliff Richard, livlige låter fra hennes ungdomstid – og så snudde det. Plutselig satt hun og sang høyt. Som om noe i henne våknet.
På slutten av livet mistet mamma ordene sine. Men hun nynnet med da jeg spilte «En grønnmalt benk i hagen» og gamle slagere som jeg vet hennes pappa spilte for henne.
Det gjorde noe med meg. For der, midt i alt som var vondt og vanskelig, kunne vi fremdeles kommunisere gjennom musikk, med å nynne og synge sammen.
Musikk er en magisk nøkkel inn til både hjertet og hjernen.
Musikk som "medisin" – uten bivirkninger
Det finnes etter hvert mye forskning som peker i samme retning: musikk og musikkterapi kan bidra til å redusere uro og agitasjon hos personer med demens, og kan støtte både humør, trygghet og samspill.
Nyere studier tyder også på at personlig tilpasset musikk – altså musikk som betyr noe for akkurat den personen – kan påvirke både stemningsleie og uro i sykehjem og institusjon.
Det er
viktig å si dette ærlig: musikk er ikke en "kur". Det tar ikke demens bort.
Men musikk kan skape små pauser i symptomene. Små rom av kontakt. Små øyeblikk
av verdighet.
Og de øyeblikkene kan bety veldig mye, slik det gjorde for oss.
Men hvorfor Ode?
Jeg har lenge savnet noe helt konkret i demensfeltet:
Et verktøy som gjør det enkelt å bruke musikk i hverdagen – uten at det krever teknisk kompetanse, masse oppsett eller ekstra tid som du ikke har.
Derfor har jeg valgt å bli en del av teamet i Ode – music & dementia.
Vi er en gjeng som ønsker å gjøre musikk mer tilgjengelig, mer praktisk og mer tilpasset i møte med demens – både for deg som er pårørende, og for helsepersonell som ønsker gode, effektive tiltak i en travel hverdag.

Dette er gjengen min som jeg jobber med i Ode.
For realiteten er denne: Det er altfor mange som vet at musikk "virker" – men som ikke får det til i praksis.
Ode skal
bidra til at musikk blir et hverdagsverktøy for deg som pårørende og en liten
nøkkel du kan bruke, når du trenger den som mest.
Vi ønsker også at det skal være et praktisk og enkelt lavterskeltiltak for
personell som jobber på sykehjem.

Dette er viktig for meg å si
Jeg er opptatt av å være tydelig, fordi jeg vet at mange (inkludert meg selv) kan bli litt skeptiske når noe blir "for kommersielt".
Engasjementet
mitt i Ode handler ikke om å selge en løsning for enhver pris.
Det handler om å bidra til endring i et felt der vi trenger flere intuitive og
gode verktøy – og der de små tingene ofte har stor effekt.
Forskning viser at musikk treffer oss ekstra sterkt fordi mange av de viktigste minnene våre sitter festet til en bestemt periode i livet.
Forskere kaller det "reminiscence bump" – et fenomen som betyr at vi ofte husker uvanlig mye og uvanlig klart fra tenårene og tidlig voksen alder (omtrent 10–30 år).
Det er i denne fasen identiteten vår formes, følelsene er sterke, og vi opplever mange "første ganger". Derfor er det nettopp musikken fra ungdomstiden som ofte kan åpne dører hos personer med demens: den kan vekke minner, skape trygghet og gi en følelse av å være seg selv – selv når ordene begynner å forsvinne.
Ode har funnet en genial måte å bruke kunstig intelligens på. Vi kan kartlegge låter, artister og melodier som den du er pårørende til likte da hun eller han var ung, for så å automatisk sette sammen dette til en spilleliste. Dette gjør at du som pårørende kan føle deg trygg på at musikken utløser gode minner – som igjen gir gode følelser.

Vi søker pilotkunder
Vi er i en fase der vi jobber med testing av teknologi og musikkspiller. Nå ønsker vi oss flere pilotkunder som ser verdien av musikk – og som vil være med å teste og forme dette sammen med oss.
Hvis du er pårørende, jobber i en kommune, på et sykehjem, eller i et fagmiljø som ønsker å utforske musikk som tiltak i praksis:

