Nedbygging av demensomsorgen: Et konkret bevis fra Lofoten

Helsepersonell i Lofoten beskriver nå en situasjon som viser hvor alvorlig nedbyggingen av demensomsorgen har blitt. Kommuner legger ned demensplasser, sykehus fylles opp av ferdigbehandlede pasienter, og pårørende slites helt ut. 

Dette er ikke enkelttilfeller – det er et systemproblem som må dokumenteres og tas på alvor.

1. Kommunene legger ned – sykehuset fylles opp

Vågan kommune la ned et demensspesialisert sykehjem. Resultatet er at mennesker med demens blir liggende i ukevis som «overliggere» på sykehuset fordi kommunen ikke klarer å ta dem imot. Disse plassene skulle vært brukt til akutt og planlagt behandling.

Helsepersonell beskriver dette som uverdig for pasienter, rett og slett feil for tjenesten og en direkte konsekvens av kutt i kommunene.

2. Pårørende kollapser – og blir selv pasienter

Når kommunen ikke har kapasitet, blir hjelpen i hjemmet for dårlig. Pårørende forsøker å kompensere og er ofte selv eldre og syke. Konsekvensen blir flere innleggelser, der både personen med demens og den pårørende til slutt blir syke.

Dette forsterker selvsagt presset i hele systemet.

3. Kompetansen forsvinner når enheter legges ned

Når en spesialisert avdeling legges ned, forsvinner fagfolkene med den. De flytter fra kommunen, slutter eller gir opp yrket sitt. Når behovet øker igjen, står kommunene uten miljøet som skulle egentlig stått i front.

Helsepersonell peker på at dette er et selvforsterkende problem: man legger ned en tjeneste, mister fagfolk, og hevder i etterkant at man ikke får rekruttert.

4. Flere kommuner følger etter

I nabokommunene rundt er det allerede vedtatt nedleggelse av avdelinger. Plasser tas bort, årsverk kuttes, og helsepersonell er bekymret for at dette blir en trend.

Dette viser at nedbyggingen ikke er tilfeldig, men systematisk.

5. Ingen statlige midler følger ansvaret

Helsepersonell sier tydelig at kommunene ikke får øremerkede midler til å styrke demensomsorgen – til tross for at ansvaret flyttes fra sykehus til kommuner. Resultatet er:

• krevende flaskehalser

• uverdige pasientforløp

• økt press på sykehusene

• pårørende kollapser

Mantraet «folk vil bo hjemme» brukes som argument, men uten ressurser til faktisk å gjøre det mulig.

6. Sitater fra lokalsykehuset

«Vi sliter ut pårørende slik at vi sitter med mer enn én pasient til slutt.»
«Det er så uverdig på alle mulige måter.»
«Dette skjer fordi kommunene har tatt ned langtidsplasser.»
«Vi gjør så godt vi kan, men det er ikke rett.»

Konklusjon: Et tydelig bevis på nedbygging

Kjeden av årsaker og konsekvenser er klar:

• Nedlagte demensplasser

• Kompetanseflukt

• Utskrivningsklare pasienter ligger i ukevis på sykehus

• Akuttkapasiteten forsvinner

• Pårørende kollapser

• Og dette på grunn av manglende statlige investeringer

Dette er dokumentert nedbygging av demensomsorgen – med reelle og alvorlige konsekvenser for mennesker, familier og hele helsetjenesten.

Les leserinnlegget fra Elin Jensen her