Nedleggelse av sykehjem på Jøa

Debattinnlegg fra Namdalsavisa skrevet av Sofie Almvik og Synnøve Leirbekk, Tillitsvalgt, Jøa. Publisert 27. november 2025.

Administrasjonen i Namsos kommune har nå foreslått til politikerne at det nye helsebygget skal erstatte dagens institusjonsplasser ved Namsos helsehus, Namsos bo- og velferdssenter og sykehjemmet på Jøa. Dette betyr i praksis at sykehjemmet på Jøa foreslås nedlagt.

Vi skriver dette både som tillitsvalgt og ansatt, men også som innbygger på Jøa. Ei øy, der trygghet og nærhet til helsetjenester ikke er et gode vi kan ta for gitt. Nå står sykehjemmet vårt, en av de viktigste bærebjelkene i lokalsamfunnet, i fare for å legges ned allerede i 2031. Dette oppleves både uforståelig, utrygt og svært lite gjennomtenkt.

Vi vil også understreke at vi har forståelse for at bygget er gammelt, og at det ikke kan stå der «for alltid» hvis man ikke er villig til å bruke midler på å fornye og vedlikeholde det. Men som det kommer frem i vurderingen knyttet til de enkelte lokalisasjonene kommunen utøver heldøgns pleie og omsorg fra i dag, så står det følgende om sykehjemmet på Jøa: I et femårsperspektiv forventes noe økt behov for vedlikehold og mindre reparasjoner, men det vurderes som sannsynlig at man kan unngå større investeringer i utskifting av bygningsdeler som tak, vinduer, elektriske anlegg og heis. Byggets konstruksjon, med betongdekker på søyler og dragere og relativt god etasjehøyde, gjør det også forholdsvis fleksibelt dersom det skulle være behov for ombygging eller endret planløsning.

Hvorfor skrives det da i samme dokument som en anbefaling å ikke bygge på de eksisterende lokasjonene, fordi byggene ikke er egnet for om- eller påbygging?

Det vi og mange andre reagerer på, er at forslaget om nedleggelsen kommer langt tidligere enn det som tidligere har vært formidlet. Det skaper en opplevelse av manglende respekt for både ansatte og lokalsamfunn. For oss som bor (og jobber) her, får dette helt konkrete konsekvenser – for arbeid, trygghet, tjenester og framtidstro.

Sykehjemmet på Jøa (som også dekker hjemmesykepleien) er ikke bare et bygg for sykehjemmet. Det er ett miljø som også rommer fysioterapitjenester, legekontor, fotklinikk, jordmortilbud og kjøkken. Mange av disse funksjonene er avhengige av den infrastrukturen sykehjemmet gir. Hva skjer med disse tjenestene når basen forsvinner? Hvordan påvirkes rekruttering, beredskap og tilgjengelighet for alle som bor her?

Det er også nødvendig å se på hvilke ringvirkninger en nedlegging vil kunne ha for akutt teamet på Jøa. Teamet består av sykepleiere og brannmenn som bor her, og som rykker ut når noen ringer 113 og trenger akutt hjelp. De er på stedet innen kort tid, og har tett dialog med AMK helt til ambulansen kommer. Dette teamet er en kritisk del av beredskapen vår, og i dag er det slik at sykepleierne i teamet i hovedsak rekrutteres fra sykehjemmet. Dersom sykehjemmet legges ned, svekkes grunnlaget for rekruttering og tilstedeværelse av sykepleiere som kan inngå i dette.

Hva skjer med beredskapen hvis det blir vanskelig, eller umulig å opprettholde et robust team? Dette handler ikke bare om arbeidssted, men om liv og helse.

Det som gjør det mulig at sykehjemmet også dekker hjemmesykepleien er at vi har en fysisk base og et fagmiljø å støtte oss til. Med ferge kun på dagtid sier det seg selv at ansatte ikke kan pendle frem og tilbake fra Namsos når det oppstår behov for helsehjelp på Jøa. Skal man da basere seg på en liten, isolert «nattgruppe» på Jøa for å dekke behov for helsehjelp på natt? Hvor skal i så fall basen være? Hvordan skal arbeidsmiljø og faglig forsvarlighet ivaretas? Hvem tror man vil søke disse stillingene, når grunnlaget rundt dem svekkes? Hvordan kan kommunedirektøren si at dette skal bidra til å styrke hjemmebaserte tjenester når selve basen hjemmesykepleien hviler på tas bort? Det er vanskelig å se hvordan dette henger sammen i praksis.

Det pekes også på «knapphet på helsepersonell» som begrunnelse for sentralisering. I realiteten kan dette vedtaket snarere forsterke bemanningskrisen. Mange av oss som jobber her nå har ikke ett ønske om å pendle inn til byen for å jobbe på et nytt helsehus. Noen vil da heller søke seg til sykehuset, andre vil søke jobb i nabokommunen og noen vil forlate yrket. Tapet av kompetanse blir dermed dobbelt: Jøa mister ansatte og forutsigbarhet og kommunen mister fagfolk. Dette må tas inn over seg før man fatter vedtak som ikke kan reverseres.

Sentralisering løser ikke avstand, og det løser heller ikke framtidens behov. Det svekker distriktene og reduserer tryggheten for innbyggerne. For Jøa betyr et nedlagt sykehjem mer enn tapte arbeidsplasser. Det vil bety en grunnleggende svekkelse av beredskap, nærhet, tilstedeværelse og omsorg.

Av erfaring vet vi at driften på en liten øy kan skille seg fra drift i en større by. Her må man være kreativ, løsningsorientert og faglig allsidig på en måte man ikke trenger å være når man har sykehus, legekontor og legevakt i kort avstand, døgnet rundt. Vi er ikke bare «flere hender» som kan flyttes rundt. Vi er en helhetlig lokal beredskap. Den forsvinner hvis sykehjemmet legges ned.

Vi håper inderlig at politikerne som nå skal behandle dette forslaget, stopper opp og ser konsekvensene i et større bilde, og ser hvilke utgifter og utfordringer dette vil medføre. Dette handler ikke bare om bygg, budsjetter og logistikk. Det handler om mennesker. Om trygghet. Om livskvalitet, og om ett helt lokalsamfunn.

Å legge ned sykehjemmet på Jøa i første byggetrinn av et helsehus som kanskje står ferdig i 2031, framstår som forhastet og uforsvarlig. Vi fortjener å bli hørt, og Jøa fortjener nære og tilgjengelige helsetjenester mye lenger enn i 6 år til.

Teksten var publisert her.

Sofie Almvik har laget en underskriftskampanje for å stoppe nedleggelse her.